tirsdag 31. mai 2016

"Nød" av Are Kalvø


«Nød» av Are Kalvø, er en annerledes bok enn først forventet. Jeg synes boken og humoren som ble brukt er noe utenom det vanlige, uten at det nødvendigvis gjør innholdet dårligere. Humoren Kalvø bruker i boken er ikke den vi er vant til. Man sitter ikke og humrer for seg selv over lengre perioder. Humoren i boka går mer på beskrivelsene av hendelsene, som til tider kan være litt sære. Boka beskriver en egentlig ganske merkelig fortelling, basert på en sann historie, og det gjør at innholdet får en egen humor. Jeg synes allikevel språket til Kalvø er bra og er en fornøyelse i seg selv.

Noen plasser ble skildringene dratt litt vel mye ut, og det kunne til tider bli litt kjedelig og langtekkelig å lese, men det tok seg opp når flere personer ble introdusert. Etterhvert ble også noen spørsmål stil i boka som står til ettertanke i ettertid. At boka er basert på en sann historie gjør det bedre å lese den, fordi det betyr at noen av de sære hendelsene faktisk er sanne. Til og med nettsiden som hovedpersonene oppretter i boka er en ekte nettside der lottomillionærer kan bruke gevinsten på en opplevelsesferie i Etiopia.

Temaet er meget relevant i dag. Boka skildrer hendelser som kunne skjedd i dag og er et tankevekker for alle som lever i vårt samfunn. Boka stiller spørsmål ved våre normer og væremåter som vi bare tar for gitt, men som i en anen kultur vil være rart, eller være vanskelig å forstå for de som møter vår kultur. Boka viser også at Etiopia ikke nødvendigvis er slik alle vil ha det til å være. Mange tenker på Etiopia som et fattig land, med dårlige levekår, men boka viser oss at det er et samfunn som har en kultur som må oppleves for at man skal kunne forstå hvordan de har det. At nettsiden faktisk er noe som finnes i dag viser tydelig at dette er relevant i dag og at man til og med kan være med på det som blir beskrevet i boka.

Før var jeg en ivrig lesehest som leste mange bøker i flere sjangrer, men de siste årene har knapphet på tid vært årsaken til nedgang i antall minutter foran en bok. Det er en stund siden jeg har lest, og prosjektet har minnet meg om hvordan det er å lese. Tid er en viktig ressurs når man skal lese og derfor blir det ikke alltid tid til å lese i hverdagen, men jeg ser for meg at dette kan ha gitt meg en lite spark bak, slik at jeg i ferien kommer til å lese i større grad. Det har vært gøy å skrive blogg. Det har gitt meg tid til å tenke over hva jeg faktisk har lest, og gir meg muligheten til å spre mine opplevelser med andre.

søndag 1. mai 2016

Komposisjonen i "Nød"


Boken «Nød» av Are Kalvø er en retrospektiv tekst som følger en sjenert mann på hans reise for å gjøre opp for noe han gjorde da han var yngre. Historien begynner in media res med åpningslinjen «Då eg var femten, stal eg pengar frå svoltne ungar i Etiopia». Dette, og de neste linjene er eksempel på frampek i boken. Vi skjønner allerede at historien kommer til å dreie seg rundt den gangen han stjal penger fra noen unger i Etiopia og hans reise for å gjøre opp for seg og bli kvitt skyldfølelsen. I boken er det mange eksempler på at teksten er retrospektiv. Hovedpersonen ser ofte tilbake i tid og forteller om hendelser som har skjedd. Teksten har ingen parallellhandling; vi ser historien kun gjennom hovedpersonens øyne. Hovedpersonen er en sjenert mann som ikke er flink til å være sammen med andre mennesker, men får livet snudd på hodet når han vinner 1 million i Lotto. Dette er et av høydepunktene i starten av boken. Påvirket av tankene på det han gjorde i fortiden, velger han å bruke pengene på en opplevelsesreise til Etiopia.

 Av det jeg har lest til nå starter handlingen i kjente miljøer i Norge, men forandres når hovedpersonen drar til Etiopia. Her ser vi en kontrast mellom miljøene handlingen foregår i. En annen kontrast ser vi i de viktigste personene. Hovedpersonen har med seg en venn fra barndommen når han drar til Etiopia. Vennen har mange motsatte egenskaper. Han er for eksempel veldig god til å snakke og bli kjent med fremmede og er ikke redd for å prøve nye ting. Han kan ta imot mye motgang uten at han bukker under. Hovedpersonen er derimot mer sjenert og blir i dårlig humør når han møter motgang.

 Jeg har blandete følelser rundt boken. Jeg ble overrasket over hva slags type bok det er og hvordan handlingen utspiller seg, men overraskelsen er av positiv karakter. Selv om boken ikke er spesielt fullstappet av humor, som man kanskje forventer av Are Kalvø, eller like spennende som en typisk krimbok, nyter jeg handlingen. Boken tar opp viktige emner som er tankevekkende.

 

Jeg gleder meg til å lese videre

fredag 18. mars 2016

Første inntrykk av "Nød" av Are Kalvø


Jeg leser «NØD» av Are Kalvø. Boka er skrevet på nynorsk og er preget av humor som er lett for leseren å forstå og kjenne seg igjen i. Boka ble utgitt av det norske samlaget i 2004. Av det jeg har lest til nå er temaet hindringer man møter i løpet av livet, og hva en liten bagatell kan gjøre med samvittigheten til en person, og at det etter hvert kan gjøre større skade. Det handler også om nød og urettferdighet, framstilt i en humoristisk tone.

I boka foregår 2 handlinger på én gang. Den første er «nåtiden». Da får vi gjennom hovedpersonen se en handling mellom han og en kompis. I denne samtalen hopper vi stadig mellom nåtiden og fortiden til hovedpersonen. Hovedpersonen forteller om hendelser fra sin barndom både til leseren og til kompisen han er på pub med, i nåtiden. Vi ser historien gjennom hans øyne, en jeg-fortelling.

Hovedpersonen framstilles som en engstelig mann som ikke har så mange venner og har det mange vil kalle et trist liv. Han har akkurat mistet kjæresten og blir i tillegg litt deprimert når han tenker tilbake på fortiden og det han har gjort. Han har dårlig samvittighet for urettferdigheten i verden og tenker mye på det. Han vil gjerne gjøre noe for å gjøre verden til et bedre sted, og liker derfor veldedighetskonserter og spesielt Live Aid og Bob Geldof. Miljøet han bor i er et typisk bymiljø. Han bor i en blokk og går ofte med kompisen på pub.  
 
 
Jeg gleder meg til å lese mer i boka

lørdag 2. januar 2016

Kort anmeldelse av "Skatten fra Miklagard"


Eg synast «Skatten fra Miklagard» var ei spennande bok. Eg blei oppslukt av ho allereie frå første side. Hendingsganga og oppbygginga var bra og minna mykje om ei anna ungdomsbok av same forfattar. I tillegg til at boka fortel ein spennande historie, så er også utforminga og virkemidla med på å gjøre boka betre. I staden for å fortelja ei historie med ein synsvinkel, brukar Egeland fleire synsvinklar som gir forteljinga meir farge, vi får sjå situasjonane gjennom fleire auge. Egeland spelar godt rundt dette, ved å til døme bygge opp spenninga og forventningane og så bytte synsvinkel på toppen av spenningskurva. Dette er ein av hovudfaktorane til at eg nesten ikkje klarte å leggje boka i frå meg. Kvar gong eit kapittel slutta var det så spennande at eg måtte fortsetje å lese. I tillegg var det alltid noko uoppklara som ein ikkje fekk vite svaret på før seinare i boka. Eg hadde heile tida spørsmål som eg ikkje fekk svar på med ein gong. Bruk av andre virkemidlar som til døme frampeik ga meg informasjon som ikkje personane i boka visste enda. Det er nok eit eksempel på små detaljar som gjør forskjell.

                Temaet forteljinga hender rundt er om vikingar og for å ikkje skape forvirring eller for å lære lesaren meir om det som hender eller blir snakka om, har forfattaren plassert «faktaboksar» i margen. Boksane på sida av teksten inneheld til døme eit bilde og litt tekst som gjer at det er lettare å følgje med. Dei er godt fletta inn i forteljinga.

                Boka inneheld relativt få personar der alle er viktige. Konfliktane mellom personane blir meir og meir intens etter kvart som historia utfoldar seg. Tevlinga mellom hovudpersnonane og dei «slemme» personane, i tillegg til Roberts evige konflikt med mora, der han må lure seg unna for å fortsetje undersøkingane gjer boka meir spennande.

                Alt i alt synes eg at boka er verdt å lese og eg anbefaler ho sterkt til andre ungdommar som leiter etter ei litt lettlest, men spennande bok. Eg vil seie at boka passer for alle aldre, både bestemødrer og onklar vil også like denne boka. Alt som forfattaren har lagt til, i tillegg til sjølve historia er store pluss som gjør boka meir variert og lettare å lese (til døme boksane i margen).

tirsdag 1. desember 2015

Personane i "Skatten fra Miklagard"


No har tida kome for å skrive blogg nummer 2. Denne gongen skal eg prate litt om personane i forteljinga. Boka omhandlar på ein måte tre historier samtidig og har derfor fleire viktige personar.

                Den kortaste historia omhandlar General William Fitzgerald MacArthur III i forsvarsdepartementet i USA. William ser ut som ein alvorleg mann som har lang utdanning og erfaring innan yrket. Han held hovudet kaldt når han står overfor ein stor utfordring som i denne boka.

                Den andre historia omhandlar vikingguten Ulv og hans far og høvding Njål, og deira eventyr i vikingtida. Ulv er ein vanleg gut som er nokon gonger litt pysete, men også nysgjerrig og eventyrlysten. Han er son til høvdingen i stamma og har forventingar på seg. Han er på ein måte ein vanleg gut som får ein stor oppgåve. Faren til Ulv, Njål, er ein mektig høvding med eit godt rykte på seg. Han er høvding i området og leiar på eventyra. Han er sjefen på den store vikingtokta til Miklagard,  og skal ha mesteparten av byttet, som seinare visar seg å bli grunnlaget til ein ueinighet.

                Den tredje og lengste historia omhandlar eventyrlystne Robert og personane han møter. Robert er ein gut som ikkje er redd for å ta sjansar for å slokke tørsten på eventyr. Han går gladeleg aleine i eit utgravingsområde for å finne ut meir om noko han har fått nyss i. Han trosser reglar og forbod for å få tak i meir informasjon. Robert er i tillegg glad i arkeologi. Han er ofte på utgravingar med mora som er arkeolog. Mora er som dei fleste vanlege mødrer. Ho er redd for kva som kan hende Robert på alle eventyra han drar på. Ho vil beskytte Robert og vil ikkje at han leggjar i vei aleine utan nokon vaksne, som Robert sjølvsagt er ueinig i. Der handlinga for det meste går føre seg, i Viken utanfor Oslo, møter Robert ei vakker jente ved namn Anita. Robert blir litt småforelska i Anita og likar henne spesielt godt når han får vite at ho er glad i arkeologi, slik som han sjølv. Anita er også eventyrlysten, men har vett til å snu når ho ikkje føler seg komfortabel.

                Til slutt har vi to skumle, og mysteriøse personar som ligg litt skjult i skygga. Ein person som går under namnet «Dragen» er tydelegvis også på spor etter det same som Robert og Anita. Han er slu og kan bruke mange midlar til å nå sitt mål. Den andre personen er ein gamal mann som dukkar opp nokon gonger, men blir borte like fort som han kom fram. Eg trur han kjem til å spille ein viktig rolle seinare i boka.

                Eg gler meg til å lese meir i boka og finne ut kven de to mystiske personane er og kva dei er ute etter.  

onsdag 28. oktober 2015

Første inntrykk av "Skatten fra Miklagard"

Boka startar med at vi møter General William Fitzgerald MacArthur III i Forsvarsdepartementet i Pentagon i Washington D.C., USA. Alt på dei første to sidene gir Tom Egeland oss eit frampeik. Han skriver at nokre terroristar har kapra eit amerikansk skip fullasta med atomrakettar. Ein får ein kjensle av at noko gale kjem til å hende, og at det er dårleg tid til å få det ordna. Etter desse to sidene startar historia om vikingguten Ulv, som er guten til den mektige vikinghøvdingen Njål. Følgelig startar historia om Robert. Robert er hovudpersonen i historia. På same tid som historia om Robert utfolder seg, lesar vi også om historia om Ulv, som hender omtrentleg 1000 år før historia om Robert.
            Tidligare har eg lest ei anna bok av Tom Egeland som også handlar om Robert, men den gongen om hans opplevingar i katakombane i Italia. I den boka bruker Egeland mykje frampeik og andre litterære virkemidlar. I tillegg brukte han også noko som eg verkeleg likte. I dét spenningskurvane var på det høgaste, bytta han personvinkelen. Slik kaprar han lesaren og gjør at det blir vanskeleg å leggje boka frå seg. Det forventar eg at han brukar aktivt også i denne boka. I den førre boka eg leste, var det skreve infoboksar på sida av sjølve handlinga. Der sto det til døme ei utgreiing på eit omgrep, eit teikn eller ei historisk hending. Slik fikk eg som lesaren meir informasjon og forståing om det som sto i teksten. I denne boka ser det ut til at Egeland haldar fram desse infoboksane som blir forklart som notater som hovudpersonen skal bruke i ei skuleoppgåve, der han skriver utgreiingar om historiske hendingar frå vikingtida eller om runeteikn, sidan det er det boka handlar om. Allereie på side 20 er det nettopp ein slik infoboks. Der ser eg eit bilde av eit vikingskip saman med ei beskriving av Gokstadskipet og Osebergsskipet og litt om korleis dei vart funne.  
Eg gleder meg til å lese meir i boka.